tv-series-takes-in-moviesTV-serier og TV-kjendiser har siden starten av mediet hatt lavere status enn film og filmskuespillere. Skuespillerne i film har både nytt godt å være mer kjent og anerkjent, og de har fått bedre lønn enn sine kollegaer i TV-bransjen.

Sakte, men sikkert, har TV-personlighetene fått høyere status, særlig satt TV-serien Friends en sterk presedens for serie-skuespilleres lønnsnivå på 1990-tallet, i hvert fall for amerikanske produksjoner. Nå ser vi at statusen på TV-serier har økt betraktelig, særlig etter at HBO satset tung på store og dyre serieproduksjoner. I dag kan man faktisk påstå at skuespillerne i de store TV-seriene nyter den samme statusen, lønnen og omdømmet som mange av film-skuespillerne. Man ser også oftere at skuespillerne spiller i begge typer produksjon. I Norge har lenge de samme skuespillerne vært å finne i både teater, TV og film, som helt sikkert skyldes vårt lave befolkningstall og dermed «lite utvalg» i gode skuespillere.

Nordmenn har også lang tradisjon med å produsere både TV-serier og film, og begge satses det mer på. Med TV-serien Lillyhammer har også norsk serieproduksjon blitt møtt med mye bra kritikk internasjonalt. Norge høster gode kritikker på en del kortserie. Se bare til den norske kortserien Tungtvann – som har fått gode kritikker både nasjonalt og internasjonalt, og den har i tillegg fått god kritikk for sin historiske korrekthet.

Nordmenn er trofaste seere av sine TV-serier, både norske og internasjonale, og vi ser at seertallene øker gjennom strømmetjenestene, som gjør at folk har tid til å se på serier når det passer seg, kontra å måtte følge et rigid sendeskjema i samtid. Som i store deler av den vestlige verden, har også nordmenn fått øynene opp for såkalt «binge-watching», altså at man ser mange episoder etter hverandre intensivt, noe som også strømmetjenestene muliggjør. Dette er også noe som gjør at TV-serier som underholdningstype kan bli mer interessant.